Columbia Summit Rush ½ Zip

Summit Rush™ 1/2 Zip

Summit Rush™ 1/2 Zip

En fleecegenser med svettetransporterende egenskaper. Genseren er tøyelig alle veier og tilpasser seg godt på kroppen. Genseren varmer godt, dersom det er lite vind, har man en vindtett jakke utenpå, har man plagg for 3 årstider uten noe problem. Jeg har forsøkt å gå i genseren og den transporterer svette godt, men kan bli kald dersom den er våt og man står stille, slik som alle fleeceplagg blir. Den er virkelig behagelig å gå i og ha på seg. Man kan i tillegg gjemme glidelåsen bak en tøyflipp på halsen, som forhindrer at den klyper huden eller lugger skjegget. Til sine bruksområder, er dette en av de beste fleeceplaggene jeg har brukt. Andre fleeceplagg er som regel tyggere og mer ukomfortabel å ha på seg, men denne gjør virkelig nytten.

Columbia Tech Attack II

Columbia Tech Attack II

Columbia Tech Attack II

Tech Attack II, er en skalljakke som er veldig lett, har vanntette glidelåser og luftemuligheter under armene. I lommene er det også netting på innsiden slik at de også kan brukes som ventilasjonshull. Stoffet på jakken puster og er vannavstøtende. Glidelåsene kan skules bak bretter i stoffet og dermed slipper man å hekte seg fast i ting når man går i tett vegetasjon for eksempel. Vekten på jakken vil jeg skryte opp i skyene, den er utrolig lett for å ha alle de gode nevnte egenskapene. Jakken kan godt brukes når det blåser litt også og gir en ganske komplett beskyttelse. Har en varme klær til å ha under, vil man kunne bruke denne året rundt, med unntak av de kaldeste vintermånedene. Jakken tar også veldig liten plass og er lett å pakke med seg.

Tiuren – Blanketjern – Djupedal (Forts. fra over Linnekleppen)

Klikk for å se ruten på Lommekjent.no

Vel nede fra Linnekleppen fortsatte jeg nordover på skogsbilvei mot Blanketjern. Det er merkbart mindre trafikk jo lengre nord en kommer, og siste stykket må en gå på umerket sti, som er delvis grodd igjen. Alikevel er det inget problem med turplanleggeren Lommekjent.no ;) Når jeg kom frem til Blanketjernet slo jeg opp teltet, tok en hvil og gikk ut for å fiske. Rundt i områdene her, er det en hel haug av fiskevann! Turen gikk til akkurat dette vannet, da jeg hadde hørt at det var Røye der, men mulighetene er uendelige. Har en god tid og ønsker å ferdes i vakker villmark med gode fiskemuligheter, er dette plassen for deg!

Klar for fiske i Blanketjern.

Klar for fiske i Blanketjern.

Denne kvelden fisket jeg bare i nærheten, da jeg hadde gått nesten to mil med sekk og utstyr. Det er betalte seg ganske fort i form av fine små stekeørret som jeg slapp uti igjen. Jeg hadde også investert i ny meps-spinner som viste seg å være en suksess. I noen av de små vannene her virker det som om det er mye fisk, da det bet i ett sett.

Gjennomsnittsstørrelsen på fisken i vannene her er ikke stor, men det var mye fisk. Noe som kan tyde på at noen av annene er overfylt av fisk, derfor mindre mat. Dette er derimot perfekt størrelse til steking.

Gjennomsnittsstørrelsen på fisken i vannene her er ikke stor, men det var mye fisk. Noe som kan tyde på at noen av vannene er overfylt av fisk (så kom dere ut å fisk), derfor mindre mat fiskene i vannet, som gjør at de ikke vokser seg store. Dette er derimot perfekt størrelse til steking.

Planen for morgendagen var å stå opp tidlig å prøve bittet når tiden er god og solen ikke står på vannet. Det gjorde jeg også, men det viste seg at fisking ikke alltid kan planlegges etter månens posisjon og hvordan solen står på vannet. Jeg pakket sammen sakene for å begynne på hjemturen. I hånda hadde jeg selvfølgelig stanga for å fiske på passende steder på hjemturen. På vei mot Holmetjern er det merket sti med blått og det er eventyrlig landskap du beveger deg i. Holmetjern er et større vann, med flere gode fiskeplasser. Vannet er klart, som de andre tjernene oppe her og jeg kunne flere ganger se fisken følge spinneren og sluken, da er det morro å fiske!

Flotte omgivelser å ferdes i!

Flotte omgivelser å ferdes i!

Videre kommer man til Holmetjernshytta. Her kan en velge mellom flere oppmerkede stier med forklarende skilt. Her passerer man Abbortjern, Gresstjern og Bjørnetjern, som alle er vann med fiskemuligheter, men beste for Ørretfiske er nok førstnevnte. Omsider kommer en til skogsvei igjen, som man følger østover og ned til Djupedal. En vellykket tur med fiske og utkikkspunkter på veien.

Klikk for å se ruten på Lommekjent.no

Jeg gjorde et siste forsøk på fiskelykken i Lifjorden. Et stort vann som er på grensen til Sverige og hjem til et magfold av fiskearter. Her var dessverre oddsen mot meg.

Jeg gjorde et siste forsøk på fiskelykken i Lifjorden. Et stort vann som er på grensen til Sverige og hjem til et magfold av fiskearter. Her var dessverre oddsen mot meg.

Frokosten tilberedes på primus. All grilling og bål utgår grunnet stor skogbrannsfare.

Frokosten tilberedes på primus. All grilling og bål utgår grunnet stor skogbrannsfare.

Telt er greit å ha md seg, men absolutt ikke nødvendig. Telt om sommeren er greit å ha om en ønsker ly for mygg, klegg og knott.

Telt er greit å ha med seg, men absolutt ikke nødvendig. Telt om sommeren er greit å ha om en ønsker ly for mygg, klegg og knott.

Mark og dupp må selvfølgelig være uti når en bedriver andre aktiviteter som å slå opp telt :D

Mark og dupp må selvfølgelig være uti når en bedriver andre aktiviteter som å slå opp telt :D

Holmetjern

Holmetjern

Abbortjern

Abbortjern

Over Linnekleppen (fortsettelse følger)

Klikk for å se ruten på Lommekjent.no

Utsikt mot øst.

Utsikt mot øst.

Ja, da er helgens tur over og jeg har fått gått i ukjent terreng, campet og fisket i lite trafikkerte vann. Med lommekjent applikasjonen og nettsiden er det selvfølgelig mye lettere å gjennomføre slike turer, da en har tilgang på detaljerte topografiske kart over hele Norge. Forberedelsene bestod av pakking av nødvendig utstyr, planlegging av rute på Lommekjent.no, så printet jeg også ut kart fra Lommekjent til å ha med meg sammen med kompass. Selv om elektronikken gjør det enkelt for oss idag, kan denne svikte av mange mulige grunner. Derfor er det greit å ha noe i bakhånd, dersom dette skulle skje.

quote-icon«Ved St.Hastiden var det dans på Linnekleppen og her møttes Rakkstinger og Merkinger både for å danse og for å gjøre opp uenigheter. Det var i ’neverettens’ dager, skriver en av skogbrannvaktene. Stedet er derfor brukt å løse mange viktige oppgaver gjennom historien.»

Velkommen til Linnekleppen!

Velkommen til Linnekleppen!

Turen startet sør for Linnekleppen, ved Nordre Fuglnessenter. Her går også kommunegrense mellom Rakkestad og Marker kommune. Stien er godt oppmerket hele veien med blått. Selv om stien er litt bratt til å begynne med, er det grei kjøring for de fleste å gå opp her. Jeg hadde med litt utstyr, blant annet telt og sovepose, så det var velkommen utfordring for min del. Du går øst for Galteryggen (296 m.o.h) og videre forbi Delingstjern, som har navnet sitt fra delingsgrensa til de to overnevnte kommunene. Deretter begynner den siste bratte stigningen opp til Linnekleppen. Her blir du møtt av et stort skilt som det står Linnekleppen på. Det neste som øyet sannsynligvis fester blikket til, er et brannvaktstårn som er bemannet i sommerhalvåret. Da har du gått ca 3.1 kilometer. Vær stolt av deg selv og nyt utsikten. I klarvær, kan en se bl. a. Holmenkollen, Gaustadtoppen, Norefjell og Värmland. Linnekleppen er 325 m.o.h, og er med det Østfolds 3. høyeste topp.

"Tidlig på 1900-tallet var det stor interesse for å verne skogen mot ødeleggende skogbranner. I Skogselskapets regi ble det bygget en rekke skogbrannvakttårn rundt om på Østlandet. Her i Østfold har det i perioder vært overvåkingstårn på Bjørneåsen ved Moss. Spydeberg Varde, på Kjerringa i Tune, Haukenesfjellet i Rømskog og på Linnekleppen. Dessuten var det et tårn på Store Vedøfse i Aremark og i sin tid også på Høiås i Halden I 1908 ble det første tårnet på Linnekleppen bygget. Imidlertid ble det reis et nytt tårn i 1935 og det er det tårnet som fortsatt står på Kleppen. Det har vært kontinuerlig sesongvakt her siden det første tårnet ble tatt i bruk den 2. juli 1908. I 1939 – 40 var det nøytralitetsvakt her. Militære tropper bemannet tårnet og hytta som er bygget nedenfor tårnet ble bygget for disse troppene. Fra gammelt av var Linnekleppen et vardested. Her var det reist en varde eller bålbygg som ble tent for å varsle om fientlige tropper og fare for landet. I urolige tider var vakt ved varden. Ved St.Hastiden var det dans på Linnekleppen og her møttes Rakkstinger og Merkinger både for å danse og for å gjøre opp uenigheter. Det var i ’neverettens’ dager, skriver en av skogbrannvaktene. Stedet er derfor brukt å løse mange viktige oppgaver gjennom historien." - www.linnekleppen.no

Tidlig på 1900-tallet var det stor interesse for å verne skogen mot ødeleggende skogbranner. I Skogselskapets regi ble det bygget en rekke skogbrannvakttårn rundt om på Østlandet. Her i Østfold har det i perioder vært overvåkingstårn på Bjørneåsen ved Moss. Spydeberg Varde, på Kjerringa i Tune, Haukenesfjellet i Rømskog og på Linnekleppen. Dessuten var det et tårn på Store Vedøfse i Aremark og i sin tid også på Høiås i Halden.
I 1908 ble det første tårnet på Linnekleppen bygget. Imidlertid ble det reis et nytt tårn i 1935 og det er det tårnet som fortsatt står på Kleppen. Det har vært kontinuerlig sesongvakt her siden det første tårnet ble tatt i bruk den
2. juli 1908.
I 1939 – 40 var det nøytralitetsvakt her. Militære tropper bemannet tårnet og hytta som er bygget nedenfor tårnet ble bygget for disse troppene.
Fra gammelt av var Linnekleppen et vardested. Her var det reist en varde eller bålbygg som ble tent for å varsle om fientlige tropper og fare for landet. I urolige tider var vakt ved varden.
Ved St.Hastiden var det dans på Linnekleppen og her møttes Rakkstinger og Merkinger både for å danse og for å gjøre opp uenigheter. Det var i ’neverettens’ dager, skriver en av skogbrannvaktene. Stedet er derfor brukt å løse mange viktige oppgaver gjennom historien.
http://www.linnekleppen.no Foto: Linnekleppen.no

Er du heldig å møter tårnvakta, kan du slå av en prat med han. En veldig hyggelig og gjestfri person, som jeg selv var heldig å møte. Etter litt skravling, kartlesing og ha fått litt lokal informasjon, gikk turen videre nedover på nordsiden av Linnekleppen. Nedover på denne siden er stien litt vanskeligere å ferdes i, også er det brattere partier enn turen opp fra sørsiden. Du kan selvfølgelig velge å gå ned samme veien som du kom fra, noe de fleste gjør. Planen min derimot var å komme seg opp til småvannene i Marker kommune, der det sjelden ferdes folk. Turen dit kan du lese om i neste bloggpost imorgen :)

Stien på nordsiden kan være tildels bratt.

Stien på nordsiden kan være tildels bratt.

Skottjern

Skottjern

Columbia Passo Alto

Columbia Passo Alto

Columbia Passo Alto

Columbias Passo Alto bukse er en fleksibel softshell bukse som avviser vann og vind. Buksen ventilerer godt og har gode glidelåser med sikkerhet. Beltet er enkelt justerbart med en slags cliplock teknologi som gjør at du raskt kan bytte bekledning. Det elastiske stoffet er laget av 90 %nylon og 10% elastane. Dette gjør at du har en høy grad av bevegelsesfrihet mens du går tur eller bedriver andre aktiviteter ute. Stoffet er slitesterkt og lett å ha på seg.

Jeg har nå fått testet buksen i regnvær, sol og vind og jeg ble overrasket hvor tørr jeg var under buksen når det kom fukt på den. Samtidig isolerer den godt mot vind, men jeg har ennå tilgode å teste den på fjellet. De svettetransporterende egenskapene er også meget gode på denne buksen. Etter godt over en mil på fottur med sekk, merket jeg fortsatt meget lite til svetten som hadde gjort en bomulls t-skjorte gjennomvåt. Passo Alto har også en solbeskyttende effekt og er meget behagelig å ha på seg.  Nylon skal i utgangspunktet være et slitesterkt stoff og det tror jeg denne buksen er også. Dette vil vise seg etter en tids bruk. Ettersom buksen er lettere enn for eksempel bomull, svettetransporterende, fleksibel og behagelig å ha på seg, kan jeg anbefale den til fotturer og fjellturer.

Ingaleden

Klikk for å se ruten på Lommekjent.no

Ingaleden

Ingaleden

Ingaleden er de historiske sporene etter Inga fra Varteig (Født ca 1185, død 1235). Inga var frille til kong Håken Sverresson av Norge og har spilt en betydelig rolle i landets historie.
Kongesagaen om Håkon Håkonsson beskriver det lille man vet av historien hennes, og ble skrevet under kontroll av Magnus Lagabøter.

Ifølge legenden tok de to øverste Birkebeiner skiløperne, Torstein Skjevla og Skjervalv Skrukka i julen kongens sønn til kong Inge II på grunn av all den forventede Bagler-oppstyret som kom til å finne sted. De tok seg ikke igjennom Gudbrandsdalen på vanlig måte, men flyttet seg i frost, snø og dårlig vær på Østerdalen til fjells. "Birkebeinere" kalles de opprørere i den tiden av den norske borgerkrigen i det 13. århundre. Navnet kommer fra propaganda av sine politiske motstandere, Bagler siden, fordi birkebeinerne hadde flyktet etter en innledende nederlag i skogen og hadde pakket sine ben i kulden med never.

Ifølge legenden tok de to øverste Birkebeiner skiløperne, Torstein Skjevla og Skjervalv Skrukka i julen kongens sønn til kong Inge II på grunn av alt det forventede Bagler-oppstyret som kom til å finne sted. De tok seg ikke igjennom Gudbrandsdalen på vanlig måte, men flyttet seg i frost, snø og dårlig vær på Østerdalen til fjells. «Birkebeinere» kalles de opprørere i den tiden av den norske borgerkrigen i det 13. århundre. Navnet kommer fra propaganda av sine politiske motstandere, Bagler siden, fordi birkebeinerne hadde flyktet etter et innledende nederlag i skogen og hadde pakket sine ben i kulden med never.
– Kilde: Wikipedia. Bilde: Maleri av Knut Bergslien, 1869.

Inga og Håkon Sverresson fikk et barn, Håkon Håkonsson, som senere ble konge etter Sverresson sin uventede død. Etter Håkon Sverresson sin bortgang, ble det igjen uroligheter i Norge mellom Birkebeinerene og Baglerne. Birkebeinerene var opprørsflokken som rømte med Håkon Håkonsson mot Trøndelag og Birkebeinernes hovedstad, Nidaros. Birkebeinerrennet, rittet og løpet blir holdt hvert år som minne om ferden fra Østerdalen til Gudbrandsdalen i 1206.
Ingalåmi, Norges største skimønstring for kvinner, er oppkalt etter Inga fra Varteig. Arrangementet starter fra Birkebeineren Skistadion i Lillehammer andre helgen i mars hvert år.

Her går turstien Ingaleden til Folkenborg.

Her går turstien Ingaleden til Folkenborg.

Ingas første «etappe» på ferden, går fra Varteig Skole til Folkenborg. Etappen er på 33 km totalt og historien sier at Inga ble mottatt av Erland av Huseby og innkvartert hos Trond prest da hun i 1204 fødte kongssønnen Håkon Håkonsson. Hit måtte hun rømme fra Bagler-kontrollert område, for at hennes sønn ikke skulle bli likvidert.

Dette var opprinnelig husmannsplass under Grav, ble fradelt som eget bruk i 1866. Det er noe usikkert når den første bosetting var på plassen, men det en vet er at det har vært bosatte her siden 1865 og iallefall fram til 1924. Da bodde det en fyrbøter her med navnet Tøger Anton Johannessen samt kona Johanne Helmine Pedersen og den nyfødte sønnen Arnt Oskar Peter.

Kapteinbraaten:
Dette var opprinnelig husmannsplass under Grav, ble fradelt som eget bruk i 1866. Det er noe usikkert når den første bosetting var på plassen, men det en vet er at det har vært bosatte her siden 1865 og iallefall fram til 1924. Da bodde det en fyrbøter her med navnet Tøger Anton Johannessen samt kona Johanne Helmine Pedersen og den nyfødte sønnen Arnt Oskar Peter.

Jeg bestemte meg for å starte på Funskudtvegen ved krysset til Torptangen. Der gikk jeg på en sti inn i skogen nordover mot Kapteinsbråten. Her går du igjennom tunet og videre på en skogsbilveg nordover og siden vestover mot Glomma, forbi «Tittuten» og deretter ut på fylkesvegen i Os. Ingaleden går videre til Os kirke, på skogsveier helt opp til «Fiskarbygda» og til riksveg 124. Her kan en fortsette frem til Eidsberg jernbanestasjon og videre opp til Folkenborg, der Inga fødte Håkon Håkonsson, Norges konge fra 1217 til 1263.

På vei til "Tittutens" hytte. En merkelig skrue skal man tro lokalhistorien.

På vei til «Tittutens» hytte. En merkelig skrue skal man tro lokalhistorien.

quote-icon«Tittut var husmannsplass fra midten av 1800-tallet hvor bl.a. Anders Olsen «Tittuten» bodde der tidlig på 1900-tallet og fram til 1946. Anders ble beskrevet som en merkelig skrue som bl.a. var veldig opptatt av å lete etter gull- og sølvforekomster, og drev å sprengte rundt i skogene. På hyttegulvet i den lille stua hadde han en tam huggorm som han foret med melk.»
– Turbok for Rakkestad.

Turen går delvis i utmark, langs sti.

Dette er en flott tur å gå, for folk i alle aldre. Men kan selv velge lengden på sin egen rute og det er variert terreng; Alt fra sti til små partier med asfaltert veg. Man kan se Glomma i åpne partier, ta seg tid til å se på et par av severdighetene som en finner langs turen og selvfølgelig raste ved et passende sted. Ta gjerne med stang også, selv om mulighetene ikke er de beste, kan en gå langs Rakkestadelva eller Glomma, som et lite sidespor.

Rakkestadelva

Rakkestadelva

På turen fant jeg også villbringebær! Nam!

På turen fant jeg også villbringebær! Nam!

Elvefiske fra båt (Glomma-Vorma)

På vei opp i Vorma.

På vei opp i Vorma.

(20/7-13) har jeg vært ute på elva å fiska fra båt. Det har vært en nydelig dag med skyfri himmel, sol og opptil 27 varmegrader! Årnes har et yrende båtliv, med brygge og muligheter for å kjøpe forfriskninger eller en matbit. Det var derimot fiske som stod i fokus hos oss. Vi dro oppover Glomma og tok av til Vorma, som renner ut i Glomma og kjørte oppover til Svanfossen. Der slang vi ut wobblere og sluker, og dorget i noen timer. Selv om elva er hjem til arter som blant annet; Gjedde, Brasme, Vederbuk, Ørret og Abbor, var det Ørreten som var utelukkende villig til å bite i dag. 8 Ørreter ble sluttantallet, hvorav den største var på ca 8-900 gram.

Største Ørreten idag.

Største Ørreten idag.

Det er flere gode fiskemuligheter fra land, langs elva, samt bademuligheter. Her er det plass til mennesker med alle slags interesser, alt fra cruising, wakeboard, vannski, fisking og båtturer opp i kanalene.

Det ble absolutt en vellykket tur, selv om storfisken uteble!

Kvelden senker seg over elva.

Kvelden senker seg over elva.

Om Lommekjent.no

Ringebufjellet

Ringebufjellet

– Turguide på nett og mobil

Trenger du inspirasjon på hvor neste tur skal gå? Enten det er i nærheten av hytta, hjemme eller på en kjent destinasjon? Da er lommekjent det du trenger! Her kan du søke på destinasjoner, topper, innfallsporter og opplevelser for å finne turer som passer for deg. Du skal finne turer som passer som helgeturer, søndagsturer, dagsturer eller en familievennlig tur? Gå, sykle eller gå på ski? Du finner det på lommekjent.no

Finner du ikke turen du er ute etter? Lag din egen tur i Lommekjent.no. Du kan velge <fra> og <til> og med vår autorutingsfunksjon lages turen automatisk for deg i skikkelige turkart. Du kan legge til ulike opplevelser andre har lagt inn i lommekjent. Ute etter en fin bålplass? Eller badeplass? Kanskje et fiskevann? Legg det til turen din!

Funnet en flott tur du har lyst til å gå? Laget din egen tur? Da kan du laste ned vår mobilapplikasjon og overføre turen rett over på telefonen. Da får du hjelp til å finne frem til startpunktet på turen, og du får selvsagt kart, kompass og veibeskrivelse i den samme applikasjonen. Bruker du GPS kan du laste både turen og kart direkte over til den. Du kan også printe ut kart og ha som en følgesvenn i sekken!

Hvis du har funnet turen du skal gå, laget din egen tur, eller bare har lyst til å fortelle noen andre at du er ute på tur – del det fra Lommekjent.no eller fra mobilapplikasjonen! Du kan også ta ut høydekurven fra turen din, kartet eller andre elementer og lime det inn på din egen hjemmeside eller blogg. Del noe du er stolt av! Del turen med andre.

Du kan registrere deg gratis på Lommekjent.no og få tilgang til mange tusen turer, laste ned vår mobilapplikasjon og enkelt kunne finne, planlegge og bruke alle turene på Lommekjent.no. Ved å velge et av våre abonnomenter kan du også få topografiske kart til Garmin GPS, printe kart med høydekurver, lengde- /breddegrader og annen detaljinformasjon du trenger på turen. Bli medlem i dag!

 

Fisking, også for de yngste! (Vesletjennet)

Klikk for å se ruten på Lommekjent.no

Alder er ingen hindring for å være ute i naturen. Har man små barn, er det kanskje ikke aktuelt å gå så veldig langt.
Hvis en alikevel vil dele naturopplevelser og gjøre barnet kjent med både fisk og natur, kan Vesletjennet i Nes, Akershus være et passende sted.

Utsikt over Vesletjennet, fra gapahuken.

Utsikt over Vesletjennet, fra gapahuken.

Vannet er relativt lite, man finner også en fiskebrygge med rekkverk som en kan fiske ifra. Her kan man parkere rett ved vannet, det er også bygget en gapahuk av tre, som en kan sitte å nyte et medbrakt måltid, eller søke ly for været, hvis en måtte ønske det. Vegavgift på 30 kr må kjøpes på veien opp mot tjernet.
Her finnes det Ørret, Regnbueørret, Abbor og Mort. Ta med familien og opplev hva naturen har å by på!

En fin liten Ørret, tatt i Vesletjennet.

En fin liten Ørret, tatt i Vesletjennet.

Inatur.no

Klikk for å besøke Inatur.no

Klikk for å besøke Inatur.no

Inatur.no er en nettside der en kan få oversikt over hvilke fiskekort en kan kjøpe til området en skal fiske eller jakte i. Du kan kjøpe kort for innlandsfiske eller laksefiske, samt tillatelser for jakt på både småvilt og storvilt. Siden er oversiktlig og grei å finne frem i og du kan betale med mobil eller kort. Man kan også få tilgang til nettsiden med mobil.

For interesserte turgåere eller hytte-til-hytte turer,  kan du også finne hytter til overnatting og priser på disse.

Ikke alle fiskekort er tilgjengelige på Inatur.no, men de har et godt utvalg og de som utsteder fiskekortene må selv velge å ha de tilgjengelig på siden. Finner du ikke det du skal ha her, må man nok innom den lokale jakt og fiske forhandleren eller en sportsbutikk. Ofte finner man også selvbetjeningsstasjoner på vei til det aktuelle fiskevannet.

hvis du selv har en hytte å leie ut, eller selger jakt og fisketillatelser, kan du registrere deg her.